3 telysholdere i aluminium veier bare 1 gram. Men hele 10 kilo aluminium er resultatet om alle IRMATs 10.000 abonnenter kildesorterer kun 3 brukte telysholdere gjennom hele året. Emballasje i glass og metall er spesielt verdifulle kilder til nye råvarer, forteller Halfdan Haugan, prosjektleder for IRMAT.
Tenk litt på dette regnestykket: 1 nytt, standard telys med stearin og aluminiumsbeholder veier 13 gram. 3 tomme telysholdere veier cirka 1 gram.
Så om alle IRMATs 10.000 abonnenter kaster kun 3 tomme telysholdere i løpet av et helt år utgjør det opp mot 10 kilo aluminium. Bare tenk deg hva resultatet ville blitt om alle abonnenter i hele Norge gjorde det samme. Det er ikke uten grunn at vi har sluttet å kalle avfall for søppel i bransjen. Alt avfall som ikke er restavfall er råvarer. Det gjelder for telyset også, sier Halfdan Haugan.
Blir sykler, bildeler og ny emballasje
For glass- og metallemballasjen du kildesorterer blir en utallig mengde nye produkter: Alt fra sykler til bildeler.
Glassemballasje blir til ny glass-emballasje, eller isolasjonsmateriale som Glasopor. Metall og aluminium leveres til smelteverk i både Norge og utlandet og får nytt liv som arbeidsredskaper, armeringsjern, bildeler og emballasje. Det kan godt hende at den nye bilen du kjører består av metallemballasje som er smeltet om. Men det gjør ingenting, siden metall ikke taper seg i kvalitet når det smeltes om, sier han.
Kun emballasje: Men «telys-emballasjen» kan kildesorteres
Men for å unngå urent glass- og metall fra produkter som kan ha flere typer materialer i miksen, må du kun kaste emballasje i kildesorterings-dunken hjemme: Enten det er metall eller plast. Unntaket fra regelen er «emballasjen» til de små telysene: Den er i ren aluminium.
Ja, et telys er lite, men i løpet av et helt år kan det bli veldig mange tomme telysholdere i aluminium. Kaster alle nordmenn de utbrente telysene sine i glass- og metallemballasjen, blir det raskt mye aluminium, sier Halfdan Haugan.
All emballasje har en verdi – din innsats betyr mye
Haugan tror en del ikke kildesorterer fordi de kanskje ikke føler innsatsen har stor effekt. Men hver eneste persons bidrag til kildesortering får ned CO2-utslipp og bidrar sterkt til nye råvarer som kommer oss alle til gode.
Nettopp derfor er det så viktig at vi gjør det enkelt for abonnentene våre å kildesortere, og at vi får ned mengden restavfall. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi har lansert en ny dunkordning, slik at folk ikke trenger å dra ut til returpunkter for å kaste glass- og metallemballasje, men sortere og kaste det hjemme, sier Halfdan Haugan.
Metall- og glass kan smeltes om uten å miste kvalitet
Sirkel, som tar imot alt kildesortert glass- og metallemballasje i Norge, minner om at dette avfallet er en helt spesiell ressurs: I motsetning til plast blir ikke resirkulert glass- og metall forringet, men får like god kvalitet som om det var nytt materiale.
Det er faktisk avgjørende hva du og jeg klarer å sortere i kjøkkenbenken. I dag har vi altfor liten utnyttelsesgrad av råvarene og det er virkelig noe vi kan øke. IRMAT har i dag 41 prosent utnyttelsesgrad på avfallet, og det er egentlig veldig bra, men målet vårt er å øke til 65 prosent innen 2025. For det er viktig å ha noen ambisiøse mål, sier Halfdan Haugan. I 2019 leverte IRMATs abonnenter 316 tonn glass- og metallemballasje, og håper å øke med 50 tonn mer i løpet av 2020.
Visste du dette om glassflasker? Rundt 80 prosent av materialet i en grønn glassflaske, kommer fra resirkulert glass. Lær mer om hvorfor avfall blir nye råvarer i vår artikkel fra mars.
Visste du dette om aluminium?
Det er billigere, mindre energikrevende og mer miljøvennlig å gjenvinne aluminium – enn å fremstille nytt: Metallet er lett og det utvikles stadig sterkere aluminiumslegeringer, som har gitt oss transportmidler som veier mye mindre.
Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro anvender nå mer enn 50 prosent gjenvunnet aluminiumi sin produksjon nettopp fordi det beholder alle sine nyttige egenskaper etter gjenvinning.
Bauxitt er råstoffet aluminium fremstilles av og den globale etterspørselen etter materialet øker stadig.
Å smelte om en boks av aluminium krever kun 5 prosent av energien som må til for å fremstille samme mengde ny aluminium. CO2-besparelsene for resirkulering av aluminium er 10 ganger høyere enn for resirkulering av stål.
Aluminium og aluminiumlegeringer brukes i biler, busser, jernbane- og sporvogner, fly og skip, i bygningsindustrien til tak- og veggbekledning og bærende konstruksjoner. Som folie brukes aluminium som tuber, bokser, kapsler, lokk, innpakningsmateriale, som tråd til elektriske ledninger og kabler, som plater til fremstilling av flere typer bruksgjenstander, husholdnings- og kjøkkenutstyr, kar og beholdere til bruk i næringsmiddelfabrikker, meierier og bryggerier.
