Hvordan kaster jeg mindre restavfall? 5 gode tips

Hver nordmann kastet rundt 6 kilo mer avfall i 2019 enn i 2018. Men selv om vi kaster mindre restavfall, er rundt 40 prosent av avfallet vårt restavfall. Her er 5 gode tips som hjelper deg med å kaste mindre restavfall i hverdagen.

ER DU HELT SIKKER? Mye av det du kaster i restavfallet kan kildesorteres og bli nye materialer eller emballasje. Dessuten er det mye du selv kan gjøre i hverdagen for å få ned mengdene restavfall.

Av Rita Tvede Bartolomei

Tall fra SSB viser at vi faktisk kastet 25 000 tonn mindre restavfall i 2019 enn i 2018, men den største avfallsfraksjonen i Norge er fortsatt restavfall. De gode nyhetene ligger også i at vi i Norge materialgjenvinner rundt 41 prosent av alt avfall – mot 39 prosent tidligere. God kildesortering gir nye produkter og ny emballasje – dessuten bruker vi da mindre av jomfruelige råvarer, slik som råolje til plast.

Nysgjerrig på hvordan du kan redusere restavfallsmengdene i beholderen din? Da må du gjerne lese videre:

  • Ikke kjøp alt nytt: Kjøp brukte klesplagg, pyntegjenstander og møbler som fortsatt er fine og i god stand. Brukte gaver trenger ikke være utbrukte eller utdaterte gaver.
  • Ta vare på det du har: Vi trenger ikke gå veldig mange tiår tilbake i tid, før det var vanlig å ta vare på det man eide. Å reparere, men også behandle gjenstandene dine slik at de varer lenger, er økonomisk og miljøvennlig.
  • Bruk om igjen og redesign: Kanskje kan det gamle sofabordet pusses opp eller snekres om? Og hva med den kommoden du har blitt litt lei av? Den kan få nytt liv med noen malingsstrøk i en farge du virkelig liker. Den gamle kjolen din kan bli et fint skjørt, eller kanskje et putetrekk? Ombruk gir gjenstander et lenger liv – og kanskje også ny verdi for deg?
  • Ha et godt og motiverende system for kildesortering: Flyter det over hjemme av ulike avfallsfraksjoner med plastemballasje, papir- og papp, glass- og metallemballasje og restavfall? Da kan det være smart å finne en mer effektiv måte å kildesortere på. Se deg rundt etter noe som fungerer best mulig for deg. Det finnes beholdere som komprimerer avfall og det finnes beholdere som er fleksible så du får plass til mer.

Hva må absolutt IKKE i restavfallet? Batterier er småelektrisk avfall, og skal alltid i rød boks eller leveres til dagligvareforretninger som har innsamling for småelektrisk avfall. Batterier som kastes i restavfall kan lekke giftige stoffer. Litiumbatterier er svært brennbare.

Hva med munnbind og engangshansker? Munnbind går det mye av akkurat nå, og de må alltid kastes i restavfallet. Engangshansker må også i restavfallet, og ikke i plastemballasjeavfallet. Det samme gjelder for engangstrekk i plast som dras over utesko.

Hvor mye restavfall kastet IRMATs abonnenter gjennom henteordningen i 2019 og 2020?

Også IRMATs abonnenter kaster mindre restavfall nå. Fra henteordningen i 2020 fikk vi inn 1944 tonn. Det er hele 212 tonn mindre restavfall enn i 2019. I 2019 fikk henteordningen inn 2156 tonn restavfall.

7 tips for en mer miljøvennlig jul

KONFETTISTRIMLER I FARGET PAPIR, ALUMINIUMSFOLIE-PAKKE OG GRÅPAPIR: Tenk utenom om boksen og la være å kjøpe vanlig glanset julepapir som ikke kan gjenvinnes. Bruk gråpapir, avispapir, gamle boksider eller aluminiumsfolie. Pakkene vil bli enda mer personlige og vel så fine. Her er et par gaver som undertegnede pakket inn til barna jula 2020.

Jula blir enda bedre for alle, om du kaster mindre mat og kjøper færre produkter som blir restavfall etter kort tids bruk. – Faktisk kastet vi 11 tonn mer matavfall og 96 tonn mer restavfall i desember 2019 og januar 2020, enn i september og oktober 2019, sier Liv Inger Strøm hos IRMAT.

Av Rita Tvede Bartolomei

I september og oktober 2019 kastet IRMATs husholdningsabonnenter 275 tonn matavfall og 291 tonn restavfall. Kun kort tid senere, i desember 2019 og januar 2020, økte mengdene: 286 tonn matavfall og 387 tonn restavfall. Det er hele 11 tonn mer matavfall, og svimlende 96 tonn mer restavfall.

– Mange kjøper inn for mye mat, og på grunn av pakkepapir og jevnt over mer forbruk i advents- og juletida. Jul og nyttår er en tid for hygge, og vi har alle lyst til å kose oss litt ekstra. Likevel er det så viktig at vi også i jula husker å kildesortere og kaste mindre restavfall og mat. Mitt beste tips er å tenke kvalitet og varighet når du kjøper julegaver. Kanskje kan du gi bort spiselige og hjemmelagede gaver, brukte gaver eller opplevelsesgaver. Utfordre deg selv til å hamstre mindre, lage restemat og fryse ned mat, sier kvalitets- og systemansvarlig hos IRMAT, Liv Inger Strøm.

Her er 7 gode tips som kan hjelpe deg med å redusere avfallsmengdene, men også kutte i CO2-utslipp. Vi i IRMAT ønsker deg en god jul og et godt nyttår!

1) FRYS NED MAT OG LAG RESTEMAT: Nesten hva som helst av mat kan fryses ned. Å investere i en ekstra fryseboks, kan vise seg å være bra for både økonomien og for miljøet. Mat som ellers ville bli kastet etter for mange dager i kjøleskapet, kan bli god restemat og nye matretter flere måneder etter jula er over. Spør deg selv også når du handler inn til jula: Er det egentlig nødvendig å kjøpe inn så store mengder?

2) PENT BRUKT, HJEMMELAGET OG OPPLEVELSER: Hvem har sagt at en julegave av god kvalitet, som fortsatt er fin, ikke kan gis bort i julegave? Mange vil kanskje fortsatt kvie seg for å gi bort brukte julegaver, for dette har ikke helt blitt innarbeidet i julegave-tradisjonene ennå. Men det er veldig mye flott du kan finne på gjenbruksbutikker, i bruktbutikker og på loppemarkeder. Du kan også lage noe hjemmelaget som enten er spiselig eller vil være nyttig, eller du kan gi bort et gavekort på en opplevelse. Gavekortet kan du skreddersy selv, for det trenger ikke være en kostbar luksusopplevelse. Kun fantasien setter grenser på hva du kan finne på.

3) PAKK INN GAVENE I RESIRKULERBART GRÅPAPIR, AVISPAPIR ELLER ALUMINIUMSFOLIE: Vanlig, glanset julepapir og fargede bånd kan ikke kildesorteres. Om du ikke vil droppe båndene, er det i alle fall mulig å bruke gråpapir som kan kildesorteres. Da blir det mye mindre restavfall fra julepakkene. Pynt opp med fine tegninger eller fin skrift. Vanlig, rimelig aluminiumsfolie kan kildesorteres som glass- og metallemballasje og kan gjenvinnes om og om igjen (de kan også pyntes med klistremerker og skrift). Som et alternativ til plastbånd, bruk en tykk og dekorativ hyssing som lett kan snøres opp og brukes om igjen (enten av deg eller den som får gaven). Har du tenkt på dette? Forsøk å klippe til en papirremse av farget, resirkulerbart papir, tvinn rundt gaven og fest den som et bånd. Konfettistrimler kan kjøpes i resirkulerbart, matt og farget papir.

4) KJØP SVANEMERKEDE STEARINLYS: Dette visste du nok sikkert ikke, men Sortere.no kan avsløre at om nordmenn kun hadde brukt Svanemerkede stearinlys, ville Norge kuttet like mye i CO2-utslippene sine, som om vi fjernet 21 000 fossilbiler fra veiene. Og visste du at den lille holderen til telysene er laget av verdifull aluminium? Pass på å kaste denne i glass- og metallemballasjen du har hjemme: Det kan bli mange telys i løpet av vintermånedene.

5) TA EN KJØTTFRI DAG I JULA: Framtiden i våre hender har regnet ut at vi sparer CO2-utslipp tilsvarende utslippene fra 360.000 biler hvis alle nordmenn innfører kun 1 vegetardag i uka. Ta en liten sunn og miljøvennlig kjøttpause i jula, og stell i stand en god fiskemiddag eller vegetarmiddag. Kjøttfri betyr ikke kjedelig – let opp noen gode oppskrifter på Matprat.no eller en annen av de kjente matoppskrifts-portalene på nettet. Dagligvarebutikkene har ofte julehefter med flere gode oppskrifter på variert julemat med både grønnsaker, kjøtt og fisk.

6) BRUK HANDLENETT ELLER BRUKTE POSER: Julehandelen kan du gjøre med brukte plastikkposer eller med handlenett. Hver nordmann bruker faktisk 200 plastposer i året, og plastposer er energikrevende. De totale utslippene fra nordmenns plastpose-forbruk er på rundt 80 000 tonn CO2 totalt. I tillegg tar det mellom 10 og 100 år å bryte ned en plastpose som havner i naturen. Faktisk er det ikke sikkert at plast i naturen noen gang egentlig brytes helt ned: Det blir bare til mikroskopiske biter med plast, skadelig mikroplast som havner tilbake i dyr og mennesker.

7) BRUK JULEPYNTEN OG JULEANTREKKET FRA I FJOR: Ta godt vare på julepynten, slik at alt holder seg fint år etter år. Det er ekstra hyggelig å ta frem den personlige julepynten barna laget i barnehagen eller på skolen i fjor eller fra flere år tilbake. Bruk julepynten du allerede har. Samme metode kan du bruke på juleantrekket, og spør deg selv: Trenger jeg egentlig flere nye juleantrekk?

Vil du ha flere tips og råd til en jul som skaper mindre avfall? La deg inspirere av Oslo kommunes råd om en miljøvennlig jul, juletips fra Naturvernforbundet eller juleideer fra sortere.no.

Har du fått SMS fra oss om at avfallet ikke kan hentes?

FEILSORTERT AVFALL? Slik kan et SMS-varsel fra IRMAT se ut, og meldingen forteller deg om feilsortert avfall i din beholder. Feilsortert avfall er ressurskrevende og skaper trøbbel for renovatørene, men er også kostbart. Ikke minst går vi glipp av mange verdifulle ressurser, når avfall som kunne vært kildesortert ender opp i restavfallet. Illustrasjonsfoto.

Det er ikke alltid så enkelt å kildesortere avfallet helt riktig. Derfor sender IRMAT nå ut SMS-varsel til deg, når renovatørene oppdager feil avfall i beholderne dine. – Vi håper dette gjør abonnentene mer oppmerksomme på hva de ofte feilsorterer, sier Halfdan Haugan hos IRMAT.

Av Rita Tvede Bartolomei

– Vi har stor forståelse for at det kan være vanskelig å alltid vite hvilket avfall som går i hvilken beholder. Derfor vil vi gjerne gjøre abonnentene mer bevisste på feilsortering når det forekommer. Folk tror ofte at gjenstander i plast, glass eller metall kan sorteres som emballasjeavfall, selv om dette ikke er tilfellet. Selv om vi har kildesortert lenge i Norge, er det fortsatt mye feilsortering, sier Halfdan Haugan, prosjektleder hos IRMAT.

Mer feilsortering i beholderne gir mer restavfall

Han forteller at feilsortering skaper problemer for renovatørene og andre som skal håndtere avfallet senere på gjenvinningsstasjonen. I visse tilfeller kan feilsortering føre til lekkasjer fra giftig avfall eller elektriske gjenstander.

– Mer restavfall er også avfall som koster mye. Om vi får inn for mye restavfall koster det oss mer å kvitte oss med avfallet, og det koster abonnentene mer i form av økte renovasjonsavgifter. Restavfall kan tross alt kun brukes enn gang, det forbrennes til energi, men det kan ikke gjenvinnes på andre måter. Restavfall blir ikke nye råvarer. Derfor vil vi gjerne skape nye ressurser ved å få opp mengden avfall som kildesorteres, sier Haugan.

Når renovatøren finner porselenspotter eller bremseskiver i glass- og metallemballasjen (eller plastleker i avfallssekken for plastemballasje) blir det tatt bilde av det feilsorterte avfallet. Bildet sendes deretter inn til det digitale administrasjonssystemet hos IRMAT.

STEKEPANNE I GLASS- OG METALLEMBALLASJE ER FEIL: Det er kanskje enkelt å tenke at denne er metall. Men selv om den består av metall (men også flere andre materialer), er den ikke glass- og metallemballasje. Kast den i restavfallet, eller lever den fra deg på miljøstasjonen. Foto fra avviks-systemet renovatørene melder inn om feilsortering til.

Mange SMSer? Du ender ikke opp på «svarteliste»

Det nye SMS-systemet ble satt i gang sommeren 2020, samtidig som det nye renovasjonssystemet ble innført for IRMATs privatabonnenter. Men slapp helt av: Du ender ikke opp på en «svarteliste» hos IRMAT, selv om det for enkelte kan føles ubehagelig å få en SMS om feilsortering.

– En kar ringte til oss her om dagen og hadde fått SMS om to feilsorteringer på rad. Da lurte han på om han var satt på en svarteliste hos oss. Ingen er på en svarteliste, selvfølgelig ikke, vi vil bare bevisstgjøre abonnentene. Selv om noen ikke bryr seg om kildesortering, så er det også veldig mange som har feilsortert i god tro i flere år, betrygger Halfdan Haugan.

Usikker på kildesortering? Lær mer om kildesortering av plastemballasje, eller hvorfor du ikke kan legge gryter og skruer i avfallsbeholderen for glass- og metallemballasje hjemme.

Hva kaster jeg egentlig hvor?

HVOR SKAL DET? Viktigst å alltid huske når du kildesorterer hjemme, er at materialer ikke er det samme som emballasje. Derfor kan du ikke kaste plastleker som plastemballasje-avfall, og ikke heller bremseskiver som metallemballasje-avfall.

Hvor kaster jeg skrivepapir? Hvor kaster jeg plastleker? Hvor kaster jeg lyspærene? Her er noen gode tips og råd. Og kanskje like viktig: Husk at IRMAT bare kan hente emballasje i glass, metall eller plast fra dunkene dine hjemme. Har du gjenstander av plast, metall eller glass som ikke er emballasje, må de kastes i restavfallet. Eller du kan levere dem på gjenvinningsstasjonen.

Av Rita Tvede Bartolomei

PAPP, PAPIR & DRIKKEKARTONG

Hva kan jeg kaste?

Aviser, tidsskrift, ukeblader, reklame, skrivepapir, konvolutter, gråpapir, papp, kartong, pappesker og drikkekartonger.

Vil du være med i Returkartonglotteriet må drikkekartongene skylles og stables oppi hverandre til en «kartongkubbe». Kartongkubbene kan legges i en bærepose som knytes igjen og plasseres i beholderen for papiravfall.

Hva kan jeg ikke kaste?

Innbundne bøker, skriveblokker med spiralhylse i metall (dra av papiret fra spiralhylsen), gavepapir og annet glanset papir, vått papir, svært tilgriset papir eller tørkepapir.

Hvordan skal det kastes?

Ikke kast tilgriset og vått papir i dunken. Esker og kasser i papp kan ta mye plass i beholderen din, om du ikke tar deg litt tid på å brette det ut flatt.

Hvilken beholder?

Beholder med blått lokk som hentes hver 3. uke. Papp, papir og kartong legges rett i beholderen.

PLASTEMBALLASJE

Hva kan jeg kaste?

Myk plastemballasje som bæreposer, plastfolie og annen innpakningsplast, samt tomme beger, flasker, kanner og brett. Skitten emballasje skylles i kaldt vann.

Hva kan jeg ikke kaste?

Isopor, plast som ikke er emballasje som plastleker, takrenner og tannbørster. Svært tilgriset plastemballasje. Husk at gjenstander av plast ikke er det samme som emballasje av plast.

Hvordan skal det kastes?

Skyll emballasjen i vann, og la tørke, så blir det mindre gris og lukt.

Hvilken beholder?

Plastemballasje leveres i plastsekk som knytes igjen og settes frem på hentedag hver 3. uke.

GLASS- & METALLEMBALLASJE

Hva kan jeg kaste?

Syltetøyglass, barnematglass, pastasausglass og glassflasker, vin- og spritflasker. Hermetikkbokser, aluminiumsformer og -folie, metallkorker/lokk, påleggstuber av metall, brus- og ølbokser uten pant, telysholdere i metall, matoljekanner i metall.

Hva kan jeg ikke kaste?

Kun emballasje av glass eller metall kan kastes i turkis dunk. Her er eksempler på gjenstander som ikke er emballasje: Gryter, panner, strykejern, bremseskiver, skruer, bestikk, motorer, jernrør med mer. Porselen, keramikk og krystall, drikkeglass og tallerkener, ildfaste former, speil og vindusglass.

Lyspærer og lysrør er ikke glass- og metallemballasjeavfall, men kastes i rød boks, eller leveres gratis til nærmeste dagligvarebutikk for elektrisk avfall. Metallemballasje som er merket med «Ekstremt brannfarlig», «oksiderende», «meget giftig», «giftig eller eksplosiv» leveres i container for farlig avfall på Brenna Miljøstasjon eller Goasholtmyra Miljøstasjon.

TIPS: Har du mange gjenstander i glass eller metall som ikke er emballasje? Ta med motor- og sykkeldeler – ta med drikkeglass og glassfat til miljøstasjonen.

Hvordan skal det leveres? Skyll emballasjen i vann og la den tørke. Etiketter kan sitte på. Glass- og metallemballasje som har inneholdt mat og drikkevarer kastes tomme og rengjorte.

Hvilken beholder?

Beholder med turkis lokk som hentes hver 6. uke. Glass- og metallemballasje kastes løst i beholder, ikke i poser.

MATAVFALL (VÅTORGANISK)

Hva kan jeg kaste?

Matavfall er alt organisk avfall som er lett nedbrytbart. Slik som: Frukt- og grønnsakskrell, matrester, mindre bein, eggeskall, kaffefilter med grut, tilgriset servietter/tørkepapir fra matlaging, avskårne blomster.

Hva kan jeg ikke kaste?

Hageavfall, kattesand, bleier, bind og tamponger, store mengder hardt tørkerull-papir (type industritørkeruller som er hardere kvalitet enn vanlig tørkepapir og servietter).

Hvilken beholder?

Beholder med grønt lokk som hentes hver 2. uke. Matavfall legges i biopose som ikke fylles mer opp enn at du kan knyte den igjen. Posen legges i beholderen.

FARLIG AVFALL & SMÅELEKTRONIKK

Hva kan jeg kaste?

Maling, lim og lakk, spraybokser, plantevern- og ugressmidler, oljerester, batterier med mer. Ofte er produkter som blir farlig avfall merket med faresymboler. Også små, elektroniske produkter som lyspærer og små lysrør (de lange som ikke får plass kan leveres til nærmeste dagligvareforretning), mobiltelefoner, strykejern og hårfønere kan legges i rød boks. Boksen hentes 2 ganger i året.

Hva kan jeg ikke kaste?

Medisiner og sprøytespisser, eksplosiver og radioaktivt avfall. Tom og ren emballasje for farlig avfall leveres som metall, plast eller restavfall.

Hvilken beholder?

Bruk den røde boksen til oppsamling av alt farlig avfall og småelektrisk. Boksen blir hentet 2 ganger per år.

RESTAVFALL

Hva kan jeg kaste?

Restavfall er det som blir igjen når du har sortert ut alt avfall som kan gjenvinnes.

Hva kan jeg ikke kaste?

Tenk over om det du tror er restavfall virkelig ikke kan kildesorteres. TIPS: I appen «Sortere.no – hva skal hvor?» får du vite hva som skal kildesorteres der du bor, praktiske tips om sortering og hvordan du gjenbruker og kaster mindre. Men også informasjon om hva merkene på emballasjen betyr. Les mer om appen her, og last den ned på telefonen din.

Hvordan kaster jeg?

Restavfallet legges i plastposer som knytes igjen og legges i beholderen.

Hvilken beholder?

Beholder med svart lokk som hentes hver 3. uke.

HVA MED EN KILDESORTERINGS-ASSISTENT PÅ TELEFONEN? I appen «Sortere.no – hva skal hvor?» får du vite hva som skal kildesorteres der du bor, praktiske tips om sortering og hvordan du gjenbruker og kaster mindre. Men også informasjon om hva merkene på emballasjen betyr. Les mer om appen her, og last ned på telefonen din.

Hva er vitsen med å kildesortere plastemballasje når ikke alt gjenvinnes?

JA TIL POTETEMBALLASJE I PLAST – NEI TIL PLASTLOKK: Plastlokket til kakefatet er nok laget av plast, men det kan ikke kastes i plastemballasjeavfallet. Illustrasjonsbilde.

Du har sikkert fått det med deg: Kun 39 prosent av plastemballasjen som samles inn fra norske husholdninger gjenvinnes. Grunnen er at ikke all emballasje har god kvalitet, den er tilgriset eller består av ulike materialer. Men IRMATs prosjektleder, Liv Inger Strøm, sier det fortsatt nytter å kildesortere plast.

Av Rita Tvede Bartolomei

Innen 2025 har EU satt krav om 50 prosent gjenvinning av all plastemballasje. Men mange har nok fått med seg dagens situasjon gjennom aviser og TV-debatter: Selv om alle i Norge har tilbud om henteordning for plastemballasje, blir kun 43 prosent av denne emballasjen (hvor 39 prosent var husholdningsplast) sendt til materialgjenvinning i 2018.

– Det har mye med emballasjen som produseres å gjøre. I tillegg påvirkes muligheten til å materialgjenvinne av emballasjen produsentene velger å bruke. Akkurat dette er noe forbrukerne ikke har kontroll over. Debattene i media gjør nok dessverre at mange tenker det ikke er noe poeng i å kildesortere: Men folks innsats nytter. Det er bedre at vi klarer å resirkulere rundt 40 prosent av plastemballasje-avfallet, enn at alt går til forbrenning. Slik var det jo før vi begynte å kildesortere, som kun er 13-14 år tilbake i tid, sier Liv Inger Strøm, prosjektleder hos IRMAT.

Hvor ender plastemballasjen opp: Hvorfor blir ikke alt til nye materialer?

Kildesortert plastemballasje fra husholdninger i Norges kommuner, går via interkommunale avfallsselskap (som IRMAT). Deretter går emballasjen til oppsamling og pressing. Emballasjen samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i Europa. Norge har begrensede muligheter for å gjenvinne plastemballasje. I 2019 ble plastemballasjen materialgjenvunnet til nye produkter i Tyskland (76 prosent), Belgia (7 prosent), Bulgaria (6 prosent), Finland (5 prosent), Nederland (4 prosent) og Estland (1 prosent). To tredjedeler av den norske, innsamlede plasteemballasjen kan gjenvinnes til andre produkter. Dette er fordi resten av plastemballasje-avfallet er for tilgriset, har etiketter i andre materialer, eller består av plasttyper som ikke har god nok kvalitet for gjenvinning.

-Håpet er at strengere lovgivning, mindre emballasje av flere materialer og flere plastgjenvinningsanlegg i Norge, vil gjøre at det blir mer plastgjenvinning i fremtiden. Det er viktig at vi skaper mest mulig ny plastemballasje av gjenvunnet plast enn av råolje. Både for å redusere klimagassutslipp, men også fordi oljeressursene er begrensede. I tillegg er det å få plastavfallet ut av naturen, er noe av det viktigste kildesorteringen sørger for, sier Liv Inger Strøm.

Både Norge og Europa har som mål å øke materialgjenvinningsgraden jevnt og trutt de neste årene. Norge klarte ikke oppnå EUs krav om 50 prosent materialgjenvinning for alle avfallstyper innen 2020, men målene for plastemballasje er 50 prosent innen 2025, og 70 prosent innen 2030.

-IRMAT har et enda høyere mål. Det er å materialgjenvinne 65 prosent av alt vårt innsamlede avfall innen 2025, sier hun.

Liv Inger Strøm sier det er et problem at mye plastemballasje som produseres har for dårlig kvalitet, eller har for mange ulike materialer i seg.

– Mye ansvar ligger på produsentene. Dessuten er det jo flere eksempler på unødvendig emballasje fra produsenter: Slik som når et produkt i papir eller metall pakkes inn i enda et annet materiale, som plast, sier hun.

De fleste er veldig flinke til å kildesortere

I 2019 leverte IRMAT fra seg 174 tonn med plastemballasje fra husholdningsabonnentene, fra alle IRMATs kommuner. I 2018 samlet IRMAT inn 192 tonn, og 170 tonn i 2017.

-De stabile tallene for innsamlet plastemballasje fra husholdningene, viser at mange tar ansvar og kildesorterer mye. Vi startet med kildesortering av plast i løpet av 2007. Samme kalenderår leverte vi 52 tonn med plastemballasje fra husholdningsabonnentene til videre behandling. I 2008 fikk IRMAT inn 159 tonn med plastemballasje, og 179 tonn i 2009, sier hun.

Hun håper ny kildesorteringsløsning som ble innført våren 2020, kan motivere til enda bedre og mer kildesortering: Da fikk abonnentene nytt utstyr og IRMAT økte kapasiteten på gjenvinnbart avfall. Fra 1. januar 2021 vil husholdningsabonnentene få 6 gratis leveringer av restavfall og/eller treverk i året. Du kan levere inntil 500 kilo ved hver gratisleveranse til miljøstasjonene.

-I tillegg har vi nå Goasholtmyra Miljøpark og Brenna Miljøstasjon i egen regi, vi har fått utvidede åpningstider, og en langdag på hver miljøstasjon hele året, sier Liv Inger Strøm.

Ikke enkelt å forstå forskjellen mellom plastemballasje og plastprodukt

Men det er tydelig at mange synes det er forvirrende å vite hva slags plast som faktisk kan kildesorteres som plastemballasje. Her mener Liv Inger Strøm at både avfallsbransjen og myndigheter må bli enda flinkere til å jevnlig informere om hva slags avfall som kan kastes hvor.

-Det er ikke alltid lett å forstå forskjellen på plastgjenstander og plastemballasje for husholdningsprodukter. Derfor må nok flere sentrale aktører, som vi i bransjen, øke kunnskapen om at emballasje ikke er det samme som gjenstander. Ikke all plast kan gjenvinnes, og ulike typer plast smelter ved helt ulike temperaturer. Her er det stor forskjell på en legokloss og et yoghurtbeger, sier Liv Inger Strøm.

Det er ikke alltid lett å forstå forskjellen på plastgjenstander og plastemballasje for husholdningsprodukter.

Liv Inger Strøm

Men hva blir ofte feilsortert? Plastgjenstander som ikke er emballasje er det IRMAT ofte får feilsortert i henteordningen for plastemballasje, forteller hun.

ULIKE SMELTEPUNKTER: Emballasje i plast har et annet smeltepunkt enn en skje i hardplast eller legoklosser.

-Alt fra legoklosser, vaskebøtter og Tupperware-bokser, til rørdeler og hagestoler i plast. Men også vevde presenninger blir ofte lagt i plast, sier hun.

Usikker på hvor avfallet skal kastes? Les mer her hos IRMAT, om hva du kan kaste hvor.

TIPS: Har du gjenstander av metall, glass eller plast som du ønsker å kildesortere? Oppbevar dem i separate dunker et sted de ikke står i veien i hjemmet ditt. Når dunkene er fulle, kan du ta med avfallet til en av IRMATs miljøstasjoner.

-Det du sorterer hjemme som skal hentes av oss, er emballasje-avfall og papiravfall. Henteordningen er beregnet for mindre gjenstander. Men samler du opp andre gjenstander av plast, glass eller metall som ikke er emballasje og leverer dette på miljøstasjonene slipper du å kaste alt dette som restavfallet, sier Liv Inger Strøm.

Hvorfor kan jeg ikke kaste gryta i avfallet for glass- og metallemballasje?

Liv Inger Strøm hos IRMAT forteller hvorfor du ikke kan kildesortere gjenstander av metall, glass eller plast i husholdningsavfallet.

Hvordan unngå fluelarver i matavfallsdunken?

25 plussgrader og 80 prosent luftfuktighet er alt som skal til for at flueegg blir til larver på kun 10 timer. Her er gode tips til hva du selv kan gjøre for å forebygge – men også for å bli kvitt fluelarver i avfallsdunkene.

6 tips for å ikke forsøple ute på tur i sommer

Skal du ut på båttur, fjelltur, strandtur eller skogstur i sommer? Vær omtenksom og ta med deg avfallet hjem. Da forsøpler du ikke naturen, samtidig som omgivelsene blir mye hyggeligere for alle.

Ser du på avfall som søppel?

Tar du turen til IRMATs nye og moderne miljøstasjon på Brenna, vil du kanskje forandre mening. Forhåpentligvis blir du inspirert til å kildesortere enda bedre. For jo mer avfall du kildesorterer, jo flere råvarer er du med på å skape.

Nye avfallsdunker gjør det enklere å kildesortere bedre hjemme

I 2020 blir det enklere å kildesortere husholdningsavfallet ditt fra der du bor. For nå behøver du ikke kjøre bort glass- og metall-emballasje til returpunkter.