For mye plastemballasje ender opp som restavfall

Foto: Loop

Mange nordmenn har kildesortert i 25 år. Fortsatt blir likevel kun 39,3 prosent av plastemballasje fra husholdninger kildesortert. 18 kilo plast per innbygger er mulig å få inn, men landssnittet ligger på kun 6 kilo. Kari-Lill Ljøstad hos Grønt Punkt Norge forteller hvorfor kildesortering skaper morgendagens råvarer.

Av Rita Tvede Bartolomei

  •  Å gjenbruke materialene fra avfall er veldig viktig, fordi de er en kilde til nye råvarer. Store mengder plast ender fortsatt i restavfallet. Her kan vi nordmenn bli mye flinkere, siden restavfall ikke er en ressurs. All kildesortering har en positiv miljøeffekt, og gir lavere klimagassutslipp enn forbrenning av restavfall. Selv når det kildesorterte avfallet må fraktes over større avstander er det mer miljøgunstig. Gjenvinning av materialer som aluminium har et enormt positivt CO2-regnskap, sier kommunikasjonssjef hos Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøstad.

Grønt Punkt finansierer returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. De drifter også innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong.

Nordmenn kaster fortsatt mye plast i restavfallet

Kari-Lill Ljøstad forteller at på landsbasis samles kun 1/3 av plastemballasjen inn: Det meste av plastavfallet havner dessverre i restavfallet. Landsgjennomsnittet ligger på rundt 6 kilo kildesortert plast per innbygger, mens det for IRMATs abonnenter er rundt 7 kilo plast per innbygger: Totalt kom det inn 174 tonn plastavfall fra IRMATs abonnenter i 2019.

  • Potensialet er faktisk 18 kilo plast per innbygger. En del kommuner i Norge klarer hele 12 kilo per innbygger. Jeg tror folk glemmer en del av emballasjen og tenker at det ikke har så mye å si hvor det kastes. Men plastavfallet er en veldig viktig ressurs for ny plast. Restavfall blir ikke nye råvarer, sier hun.

Skaper kildesortering plunder og styr? Det er egentlig ikke så komplisert: Du trenger ikke vaske og skylle emballasjen du skal kildesortere grundig – det holder å skylle lett av.

  • Om du tenker emballasjen mest sannsynlig er plast, så kaster du det i plastavfallet. Det har ingenting å si om plasten er hard eller myk. Unntaket er plastprodukter som har en tydelig innside av metallfolie, sier hun.

Noen produkter i plast trenger du heller ikke åpne opp for å vaske.

  • Tuber av plast som det for eksempel har vært tannkrem, hårgele eller hudkremer i, trenger ikke skylles. Det er ikke vanskelig å få til: Er de tomme for innhold kan du kaste dem i plastavfallet med god samvittighet, sier Ljøstad.

Fargede søppelsekker kan ikke brukes hos IRMAT: Sorte eller blå avfallssekker til restavfall som leveres til gjenvinningsstasjonen ble fra 2020 ikke lenger lovlig hos IRMAT.

Hva slags produkter skaper mest forvirring?

De siste årene har flere typer «komposterbare» produkter dukket opp på det norske markedet. Slik som komposterbare kopper, tallerkener, poser og bestikk. Men i Norge i dag finnes det ingen renovasjonsanlegg som kan kompostere og gjenvinne komposterbare produkter.

  • Derfor skaper slike produkter egentlig kun mer restavfall og potensielt også mer forurensning av naturen. Komposterbare tallerkener og kopper kan heller ikke kastes i naturen: De må kastes i restavfallet, sier Kari-Lill Ljøstad.

Går du tur med hunden og plukker opp bæsjen med poser av komposterbar plast?

  • Da må du i alle fall ikke kaste posene i naturen. For de løses ikke opp slik en del kanskje tror. Det kreves veldig høye temperaturer og spesielle anlegg for å kompostere slike produkter, sier hun.

Kildesorterer du gjenstander i metall og glass i god tro? Husk at det heter glass- og metallemballasje-avfall av en grunn: Instrumentet eller tallerkenen kan ikke kastes her. Det kan heller ikke gjenstander og emballasje av porselen eller keramikk.

  • Produkter som per definisjon er glass og metall kan inneholde flere andre bestanddeler. Så slike produkter må i restavfallet, og større gjenstander som sykler må leveres på gjenvinningsstasjonen, sier hun.

Hva skal egentlig sorteres hvor? På sortere.no finner du en god og enkel oversikt over hvor avfallet skal kastes.

Trenger du mer kildesorterings-motivasjon?

  • Gjenvinning av kartong bruker kun ¼ av energien som må til for å produsere papp av trevirke.
  • Fibrene i drikkekartong kan gjenvinnes både 6 og 7 ganger.
  • 760 resirkulerte aluminiumsbokser kan bli til 1 sykkel.
  • 1 gjenvunnet makrell i tomat-boks sparer CO2 tilsvarende 1,5 km bilkjøring.
  • Årlig gjenvinning av drikke- og emballasjekartong sparer nok energi til å kjøre el-sykkel Oslo-Paris 18 millioner ganger.
  • 12 milliarder liter varmtvann kan varmes opp med den energien vi sparte ved å gjenvinne all plastemballasje i fjor.
  • Årlig gjenvinning av husholdningsplast gir energi til å lage 10 milliarder kopper kaffe.