Fra mat til drivstoff: Robert Skillebekk ved innmatingsskruen som fører matavfallet videre inn i biogassanlegget til HRA.
Visste du at en renovasjonsbil kan kjøre nærmere 100 meter på biodrivstoff fra kun 1 bananskall? Men matavfallet ditt blir også til gjødsel og jordforbedringsprodukter.
Mange er veldig flinke til å sortere riktig. Men iblant finner vi en del rart oppi matavfallsposene, som stekepanner og treningsvekter. Kanskje det er enklere å motiveres til kildesortering, om man vet hvor lite matavfall som skal til for å produsere en betydelig mengde miljøvennlig biodrivstoff, sier kommunikasjonssjef for Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA), Åse Toril Krågsrud.
Bioraffineriet til HRA ble åpnet i 2005 og omdanner helt vanlig matavfall til biogass, jordforbedringsprodukter og gjødsel.
Vi produserer i snitt 1, 2 millioner kubikk i måneden. Rundt 20 til 25 prosent av biogassen som produseres går til drivstoff til renovasjonsbilene våre. 80 prosent går til AGA, som videreselger gassen til bruk blant annet busser og biler i Oslo-området, sier Krågsrud.
Ikke kast maten før du er sikker på at den er dårlig
Men selv om matavfall blir miljøvennlig biogass til drivstoff, er det viktig å prøve å redusere unødvendig kasting av mat, sier Åse Toril Krågsrud.
Lukt og smak på mat- og drikkevarer først, og ikke se kun på datostemplingen. Dessuten må man jo sjekke at det ikke er mugg på maten, eller at noe er råttent, sier hun.
«Matvett» har et eget «bruk opp-leksikon», som viser hvordan du oppbevarer forskjellige matvarer, hvordan du frisker opp «gammel mat», og hva du gjør om mat råtten eller muggen.
Mange tenker automatisk at mat som har gått ut på dato er skadelig eller smaker vondt. Mange i besteforeldre- og oldeforeldre-generasjonen har et mer bevisst forhold til matens verdi og er mye flinkere til å redusere matsvinn, sier Åse Toril Krågsrud.
Likevel er det noen unntak: Det kan være lurt å passe på hvordan ris og pasta oppbevares etter tilberedning. Etter flere timer i romtemperatur utvikles et giftstoff fra bakterien Bacillus Cereus, som kan føre til alvorlig matforgiftning – et giftstoff som ikke blir borte ved oppvarming.
Ikke matavfall: Komposterbare produkter, potteplanter og hageavfall
Komposterbar plast og bestikk er i prinsippet nedbrytbare. Problemet er at det i Norge ikke finnes anlegg som kan kompostere dem. Derfor skaper komposterbare produkter egentlig forvirring for forbrukerne og mer feilsortert matavfall for renovasjonsbransjen.
Komposterbare produkter skal stort sett i restavfallet. Urteplanter, potteplanter og hageavfall kan heller ikke kastes i matavfallsposene. Urte- og potteplanter er restavfall. Hageavfallet leveres til nærmeste gjenvinningsstasjon, forklarer Åse Toril Krågsrud.
Krågsrud forteller at HRA opplever å få kattesand i matavfallet, men det er ikke organisk materiale.
Sanden er heller ikke heldig for maskineriet i biogassanlegget. Kattesand skal derfor pakkes godt inn, gjerne i dobbelt pose, og legges i restavfallet, sier hun.
Er du litt usikker på hva som kan kastes i matavfalls-posene? Leser du denne artikkelen får du full oversikt.
Visste du dette om biodrivstoff?
- Hva er Norges plan for produksjon og bruk av biodrivstoff frem mot 2030? Les alle fakta her.
- Hva skjer med matavfallet på Norges største biogassanlegg? NRK har besøkt 1 av landets 40 biogassanlegg.
- Bananskall og epleskrotter som drivstoff? Her er en barnevennlig artikkel fra Aftenposten Junior – om hvordan matavfall blir verdifullt drivstoff.
- Hvor er Norges biogassanlegg og komposteringsanlegg? Se interaktivt kart her.
