Stadig mer emballasje samles inn

I 2020 har innbyggerne i IRMAT blitt mye flinkere til å kildesortere plastemballasjen sin. På ett år har det økt med 0,8kilo per innbygger.

I 2020 ble det samlet inn 11,4kilo per innbygger i IRMAT sine kommuner. Det er nesten en kilo mer pr innbygger eller 7,6 prosent mer enn i 2019.

– Vi er utrolig stolte av at innbyggerne våre har klart å samle inn mer enn det vi gjorde i 2019, sier Liv Inger B Strøm hos IRMAT

I en spørreundersøkelse gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge fra april 2020, svarte over 10 prosent av befolkningen at de hadde blitt mye flinkere til å kildesortere når de var mer hjemme.

– Det tyder på at mange av de som svarte det bor her hos oss, sier Liv Inger B Strøm

Får skryt av Grønt Punkt Norge

Det er Grønt Punkt Norge som på vegne av returselskapet Plastretur AS, har ansvar for at plastemballasjen som samles inn i IRMAT sine kommuner og blir materialgjenvunnet. I april rapporterte de nasjonale gjenvinningstall for Plastretur til Miljødirektoratet.

– Vi er imponert over den innsatsen innbyggerne i IRMAT har lagt ned i et vanskelig år. Takket være dem kan vi gjenbruke flere av ressursene våre i stedet for å bare bruke dem en gang. Vi er helt avhengig av å få mer inn i et sirkulært kretsløp hvis vi skal redusere uttaket av verdens ressurser, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

For selv om tallene fra IRMAT er imponerende er det for mye som havner utenfor innsamlingen av plast. Nasjonalt ble over 52 000 tonn plastemballasje, som går gjennom Plastretur-systemet, sendt rett til forbrenning av forbruker – ved at det ble kastet i restavfallet. Dermed mister over halvparten muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet.

– Nok en gang viser tallene at for mange kaster alt for mye i restavfallet i stedet for å kildesortere det. Vi kan bare gjenvinne det som blir kastet i riktig plastinnsamling. Derfor er vi helt avhengig av den innsatsen folk gjør hjemme, sier Jaana Røine

Alle kan bli bedre

I de beste kommunene i landet ligger gjennomsnittet på 18 kilo per innbygger, og ifølge Grønt Punkt Norge skal det være mulig å oppnå godt over 20 kilo. Nasjonalt og internasjonalt er det satt høye mål for å få brukt emballasje inn i en sirkulær økonomi, ved at det blir gjenvunnet og brukt på nytt i nye produkter. I 2025 skal 50 prosent av all plast som går ut på det norske markedet materialgjenvinnes.

– Det krever mye av forbrukerne. De gjør et viktig valg ved kjøkkenbenken. Der kan de velge å levere det inn i kretsløpet hvor det kan få nytt liv i nye produkter, eller de kan kaste det i restavfallet, hvor det går rett til forbrenning, sier Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Hun legger til at det også vil kreve mye av hele avfallsbransjen å nå målene, og ikke minst de som produserer varer og emballasje i plast.

Mer ren plastemballasje i systemet

Nasjonalt ble det i Plastretur-systemet til sammen kildesortert 33 000 tonn plastemballasje i norske hjem i 2020. Av det ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning fra sorteringsanleggene. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2019.

– Når mer plast egner seg til gjenvinning er nok det fordi mange er mer bevisst på å bare levere plastemballasje som også er helt tom for produkt rester. I tillegg har flere bedrifter forbedret emballasje sin så den lar seg lettere gjenvinne, sier Røine.

Imponerende tall for kartong

Årets rapporterte gjenvinningstall viser at mange er flinke til å sortere emballasjekartong og drikkekartong.

De nasjonale tallene Grønt Punkt Norge rapporterer på vegne av returselskapet Norsk Returkartong, viser at 61 prosent av drikkekartongen som ble solgt i Norge i 2020 ble materialgjenvunnet. Det ble også materialgjenvunnet 56,4 prosent av all emballasjekartong.

– Plast og gjenvinning av plast får mye oppmerksomhet, derfor er det ekstra gledelig med resultatene for gjenvinning av emballasjekartong og drikkekartong, sier Jaana Røine.