Hva er vitsen med å kildesortere plastemballasje når ikke alt gjenvinnes?

JA TIL POTETEMBALLASJE I PLAST – NEI TIL PLASTLOKK: Plastlokket til kakefatet er nok laget av plast, men det kan ikke kastes i plastemballasjeavfallet. Illustrasjonsbilde.

Du har sikkert fått det med deg: Kun 39 prosent av plastemballasjen som samles inn fra norske husholdninger gjenvinnes. Grunnen er at ikke all emballasje har god kvalitet, den er tilgriset eller består av ulike materialer. Men IRMATs prosjektleder, Liv Inger Strøm, sier det fortsatt nytter å kildesortere plast.

Av Rita Tvede Bartolomei

Innen 2025 har EU satt krav om 50 prosent gjenvinning av all plastemballasje. Men mange har nok fått med seg dagens situasjon gjennom aviser og TV-debatter: Selv om alle i Norge har tilbud om henteordning for plastemballasje, blir kun 43 prosent av denne emballasjen (hvor 39 prosent var husholdningsplast) sendt til materialgjenvinning i 2018.

– Det har mye med emballasjen som produseres å gjøre. I tillegg påvirkes muligheten til å materialgjenvinne av emballasjen produsentene velger å bruke. Akkurat dette er noe forbrukerne ikke har kontroll over. Debattene i media gjør nok dessverre at mange tenker det ikke er noe poeng i å kildesortere: Men folks innsats nytter. Det er bedre at vi klarer å resirkulere rundt 40 prosent av plastemballasje-avfallet, enn at alt går til forbrenning. Slik var det jo før vi begynte å kildesortere, som kun er 13-14 år tilbake i tid, sier Liv Inger Strøm, prosjektleder hos IRMAT.

Hvor ender plastemballasjen opp: Hvorfor blir ikke alt til nye materialer?

Kildesortert plastemballasje fra husholdninger i Norges kommuner, går via interkommunale avfallsselskap (som IRMAT). Deretter går emballasjen til oppsamling og pressing. Emballasjen samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i Europa. Norge har begrensede muligheter for å gjenvinne plastemballasje. I 2019 ble plastemballasjen materialgjenvunnet til nye produkter i Tyskland (76 prosent), Belgia (7 prosent), Bulgaria (6 prosent), Finland (5 prosent), Nederland (4 prosent) og Estland (1 prosent). To tredjedeler av den norske, innsamlede plasteemballasjen kan gjenvinnes til andre produkter. Dette er fordi resten av plastemballasje-avfallet er for tilgriset, har etiketter i andre materialer, eller består av plasttyper som ikke har god nok kvalitet for gjenvinning.

-Håpet er at strengere lovgivning, mindre emballasje av flere materialer og flere plastgjenvinningsanlegg i Norge, vil gjøre at det blir mer plastgjenvinning i fremtiden. Det er viktig at vi skaper mest mulig ny plastemballasje av gjenvunnet plast enn av råolje. Både for å redusere klimagassutslipp, men også fordi oljeressursene er begrensede. I tillegg er det å få plastavfallet ut av naturen, er noe av det viktigste kildesorteringen sørger for, sier Liv Inger Strøm.

Både Norge og Europa har som mål å øke materialgjenvinningsgraden jevnt og trutt de neste årene. Norge klarte ikke oppnå EUs krav om 50 prosent materialgjenvinning for alle avfallstyper innen 2020, men målene for plastemballasje er 50 prosent innen 2025, og 70 prosent innen 2030.

-IRMAT har et enda høyere mål. Det er å materialgjenvinne 65 prosent av alt vårt innsamlede avfall innen 2025, sier hun.

Liv Inger Strøm sier det er et problem at mye plastemballasje som produseres har for dårlig kvalitet, eller har for mange ulike materialer i seg.

– Mye ansvar ligger på produsentene. Dessuten er det jo flere eksempler på unødvendig emballasje fra produsenter: Slik som når et produkt i papir eller metall pakkes inn i enda et annet materiale, som plast, sier hun.

De fleste er veldig flinke til å kildesortere

I 2019 leverte IRMAT fra seg 174 tonn med plastemballasje fra husholdningsabonnentene, fra alle IRMATs kommuner. I 2018 samlet IRMAT inn 192 tonn, og 170 tonn i 2017.

-De stabile tallene for innsamlet plastemballasje fra husholdningene, viser at mange tar ansvar og kildesorterer mye. Vi startet med kildesortering av plast i løpet av 2007. Samme kalenderår leverte vi 52 tonn med plastemballasje fra husholdningsabonnentene til videre behandling. I 2008 fikk IRMAT inn 159 tonn med plastemballasje, og 179 tonn i 2009, sier hun.

Hun håper ny kildesorteringsløsning som ble innført våren 2020, kan motivere til enda bedre og mer kildesortering: Da fikk abonnentene nytt utstyr og IRMAT økte kapasiteten på gjenvinnbart avfall. Fra 1. januar 2021 vil husholdningsabonnentene få 6 gratis leveringer av restavfall og/eller treverk i året. Du kan levere inntil 500 kilo ved hver gratisleveranse til miljøstasjonene.

-I tillegg har vi nå Goasholtmyra Miljøpark og Brenna Miljøstasjon i egen regi, vi har fått utvidede åpningstider, og en langdag på hver miljøstasjon hele året, sier Liv Inger Strøm.

Ikke enkelt å forstå forskjellen mellom plastemballasje og plastprodukt

Men det er tydelig at mange synes det er forvirrende å vite hva slags plast som faktisk kan kildesorteres som plastemballasje. Her mener Liv Inger Strøm at både avfallsbransjen og myndigheter må bli enda flinkere til å jevnlig informere om hva slags avfall som kan kastes hvor.

-Det er ikke alltid lett å forstå forskjellen på plastgjenstander og plastemballasje for husholdningsprodukter. Derfor må nok flere sentrale aktører, som vi i bransjen, øke kunnskapen om at emballasje ikke er det samme som gjenstander. Ikke all plast kan gjenvinnes, og ulike typer plast smelter ved helt ulike temperaturer. Her er det stor forskjell på en legokloss og et yoghurtbeger, sier Liv Inger Strøm.

Det er ikke alltid lett å forstå forskjellen på plastgjenstander og plastemballasje for husholdningsprodukter.

Liv Inger Strøm

Men hva blir ofte feilsortert? Plastgjenstander som ikke er emballasje er det IRMAT ofte får feilsortert i henteordningen for plastemballasje, forteller hun.

ULIKE SMELTEPUNKTER: Emballasje i plast har et annet smeltepunkt enn en skje i hardplast eller legoklosser.

-Alt fra legoklosser, vaskebøtter og Tupperware-bokser, til rørdeler og hagestoler i plast. Men også vevde presenninger blir ofte lagt i plast, sier hun.

Usikker på hvor avfallet skal kastes? Les mer her hos IRMAT, om hva du kan kaste hvor.

TIPS: Har du gjenstander av metall, glass eller plast som du ønsker å kildesortere? Oppbevar dem i separate dunker et sted de ikke står i veien i hjemmet ditt. Når dunkene er fulle, kan du ta med avfallet til en av IRMATs miljøstasjoner.

-Det du sorterer hjemme som skal hentes av oss, er emballasje-avfall og papiravfall. Henteordningen er beregnet for mindre gjenstander. Men samler du opp andre gjenstander av plast, glass eller metall som ikke er emballasje og leverer dette på miljøstasjonene slipper du å kaste alt dette som restavfallet, sier Liv Inger Strøm.